Norges industrihistorie er en fargerik fortelling om slit, suksess, tragedie og velstand. I serien treffer vi dem som var med på å bygge landet. Vi møter gutta på gølvet, damene på hermetikken, geniale ingeniører, dristige gründere og visjonære industrieiere. Hver på sin måte tar de oss med på en levende reise tilbake i vår egen historie, og gir oss spennende skildringer og nære menneskelige møter.
3: Svart gull, rød splittelse
Mot slutten av 1960-tallet ble det gjort noen funn utenfor norskekysten. Funnene forandret norsk økonomi. Norge ble en oljenasjon, og samfunnet gjennomgikk endringer.
Mot slutten av 1960-tallet ble det gjort noen funn utenfor norskekysten. Funnene forandret norsk økonomi. Norge ble en oljenasjon, og samfunnet gjennomgikk endringer.
Olje kalles for "det svarte gullet", og det er ikke helt uten grunn. Inntektene fra oljevirksomheten har vært sentrale i å gjøre Norge til et av verdens rikeste land. Etter oljefunnene ble offshoreindustrien en egen bransje, og den satte nye krav til arbeidere og ingeniører. For mange var det et byggteknisk høydepunkt da Trollplattformen ble montert i 1995. Det er det største byggverket som er flyttet av mennesker.
Dessverre ble oljebransjen utsatt for ulykker, med Alexander Kielland-katastrofen i 1980 som den største.
Hvilestilling
Men også norsk møbelindustri fikk et oppsving i denne perioden. Vi hører historien om stresslessen. Stolen som var så stygg at vennene til Jens Petter Ekornes ikke trodde at han ville få solgt eneste en. Det måtte i så fall bli til en tannlege...
I programmet møter vi Jens Petter Ekornes. Han forteller engasjert om hvordan han håpet han skulle få solgt 15 stk. I dag er denne stolen Norges nasjonalmøbel nummer en, fra lille Sykkylven, hvor det fortsatt ikke finnes arbeidsledighet, skipes det hvert år ut et svimlende antall stresslesser til en hel verden.
Nye tider
I takt med de nye industriene som oppstod, gjennomgikk samfunnet endringer. Norge beveget seg mot et tjenestesamfunn, der tertiærnæringene fikk en stadig større rolle. Samtidig foregikk det en stadig utvikling av velferdsstaten, noe som igjen påvirket det politiske landskapet. Arbeiderbevegelsen ble tvunget til å søke en ny identitet. Borte var konsensuspolitikken i etterkrigstiden.
