JEG ER KUBA

Kategori: Dokumentar og fakta Programinformasjon: Teksting

Norsk dokumentar.  Originaltittel: I am Kuba

Når familiebedriften går konkurs blir Kuba (12) og Mikolajs (8) foreldre tvunget til å forlate Polen for å jobbe i utlandet. "Jeg er Kuba " er en oppvekstfilm om Kuba som må passe på lillebroren når mamma og pappa er borte. Etterhvert som Kuba blir tenåring vender han seg mot foreldrene og det store ansvaret han har blitt pålagt. Kubas store opprør blir vendepunktet for familien. De blir tvunget til å ta livsendrende valg.

I Jeg er Kuba (I am Kuba) følger vi 12 år gamle Kuba som plutselig og brutalt blir overlatt til å passe på seg selv og lillebroren etter at familiebedriften går konkurs og foreldrene blir tvunget til å forlate Polen for å finne arbeid i utlandet. Han slites mellom savnet av foreldrene og det ansvaret han er blitt pålagt, et ansvar han etter hvert gjør opprør mot.

Dette er en hjerteskjærende historie som dessverre ikke er unik. Bare i Polen er det anslått at 100 000 barn er forlatt av foreldre som reiser til utlandet for å jobbe. Disse barna blir tatt vare på av aldrende besteforeldre, naboer og noen ganger overlatt til seg selv. Jeg er Kuba er en nær fortelling om de som må betale prisen for fri flyt av arbeidskraft.

Etter ti år med åpne grenser i Europa, er Norge en av de store mottakerne av polsk arbeidskraft. Tilbake i Polen sitter en generasjon av barn og unge som vokser opp uten nære relasjoner til sine foreldre. 

Hvilke konsekvenser har det for barna å bli forlatt? 

Hva er drivkreftene bak denne formen for migrasjon? 

I hvilken grad kan filmens tema sies å dokumentere brudd på Barnekonvensjonen? 

Hva gjør myndigheter og næringsliv i Norge for å ivareta de forlatte barnas rettigheter? 

Temaet taes også opp i Urix denne dagen.  Se P1519-2

Språk: Polsk
Tekstet:  norsk

Passer for barn fra ca 7 år

Kuba bor i en liten by i Polen. Han er 12 år og har hovedansvaret for lillebroren sin, Mikolaj. Foreldrene deres er skilt og har reist til andre land i Europa for å jobbe. I Polen der de bor, er det ikke arbeid å få. 

Hver kveld ringer mamma hjem til Kuba og forteller hvor fint det skal bli når hun kommer hjem. Både Kuba og Mikolaj savner mamma og pappa veldig, men kanskje mest mamma. 

Av og til kommer noen venner av familien for å lage middag til de to guttene. Men mest er det Kuba som har ansvaret. Han skal både være bror, far og mor for lille Mikolaj som på sin måte reagerer med å være sur og veldig vanskelig. 

En dag orker ikke Kuba mer. Han begynner å være sammen med dårlige venner og gjøre dumme ting. Dette resulterer i at foreldrene bestemmer seg for at hvis de skal jobbe i utlandet, så må sønnene være med.

Filmen kan egne seg som innfallsvinkel til å belyse ulike kår for barn i dagens Europa. Gjennom denne filmen kan man snakke om barns rettigheter gjennom nedfelt i FNs menneskerettskonvensjoner.