Filmen er nyrestaurert mht til farger og lydkvalitet.
Eikeskogen på Sørlandet har til alle tider hatt stor betydning, og eikebarken var det beste middel til garving av lær og skinn. Også fiskegarn ble garvet av eikebark.
I dag (1965) er det slutt på barkefletting, men enda lever noen som har vært med på dette arbeidet.
83-åringen Anders Isefjær (1882-1969) viser hvordan barkeflettingen foregikk med øks og borkeskjøre.
De brukte kun to redskaper; øks og borkeskjøre.
Det første barke-fletteren gjør er å se om eika svar og om barken slipper lett.
En god barkefletter greide å flette et skibbon, 160 kilo om dagen. For dette fikk han rundt århundreskiftet 4 kr som var ei god daglønn.
Det er grønnbarken på greinene som gir den beste kvaliteten.
Barken legges til tørk med barksiden opp. I sol kunne barken være tørr på 3-4 dager.
Rett før århundreskiftet var det på Isefjær 13 barkeflettere og to hester i arbeid hele sommeren. Og det ble i alt flettet 400 skibbon bark. Dvs 6 ½ tonn.
Barken ble knippet med hjur og hegd. Det ble knippet til ei vog.
Barken ble kjørt til kysten og hentet av skøyter.
Eikebarken ble regnet for å gi garnene den beste kvalitet og den beste farge så de fanget godt.
Garving av lær tok opp til et år.
