Det siste vitnet: Pellegruppa Hvem bør hedres?
Avlyttet, trakassert og utsatt for yrkesforbud. Hånet og fratatt all ære. Kveldens dokumentar forteller om Pellegruppa som utførte noen av de dristigste sabotasjeaksjonene i Norge under krigen. Likevel fikk den ikke plass i historiebøkene.
Medlemmene av Pellegruppa var noen av Norges dristigste sabotører. Men de ble ikke invitert da seieren over nazismen ble feiret. De stod bak minst 20 større og mindre sabotasjeaksjoner i østlandsområdet. Gruppen ble opprettet av Ragnar Sollie, med dekknavn Pelle, i 1944.
En dyktig strateg
I motsetning til de mer kjente Milorg-gutta, hadde Pelles folk knapt våpen og utstyr. Men som fagforeningsmann med god kontakt inn i Osloindustrien, kunne Pelle spille på et stort kontaktnett. Det ble særdeles nyttig da han planla den store skipssabotasjeaksjonen på Oslo havn, ved Akers Mek. og Nylands Verksteder. Og Pelle hadde selv lang erfaring fra annet sabotasjearbeid.
Natten til den 23. november 1944, ble Oslo rystet av flere, store eksplosjoner. Seks store skip, ment for transport av tyske soldater tilbake til et Tyskland som desperat trengte hjelp på Vestfronten, ble helt eller delvis senket. Viktig utstyr ble ødelagt.
Historieskriving
Sabotasjen på Oslo havn er en av de største anslagene mot skip - ikke bare i Norge - men i hele det nordeuropeiske området. Men Pelle fikk aldri æren. Den fikk Max Manus.
Heller ikke i årene etter krigen, fikk Pellegruppa noen anerkjennelse. Den ble utelatt fra historieverkene, fra generell medieomtale og medlemmene ble aldri hedret på noen måte av det offentlige Norge.
Offentlig høring
Våren 2012 arrangerte filmskaperne Morten Conradi og Øystein Rakkenes en offentlig høring i Oslo. Tidligere rikspolitikere, historikere og forsvarsfolk ble invitert for å forklare hvorfor Pellegruppa ble utelatt fra historien, og hvorfor mange av dem ble utsatt for yrkesforbud, avlytting og trakassering i nesten tretti år etter krigen.
Regi: Øystein Rakkenes og Morten Conradi