Nederlandsk dokumentar.
I 1977 ble to ubemannede romskip sendt ut for å utforske universet. I dag har Voyager 1 og 2 nådd helt til den ytterste siden av vårt solsystem, 14 milliarder kilometer fra Jorden. I håp om at de to romskipene skulle treffe på intelligente utenomjordiske livsformer, ble hvert skip utstyrt med en "En hilsen fra menneskeheten".
Beskjeden ble spilt inn på en gullplate som inneholdt en beskrivelse av menneskeheten og vår planet Jorden, samt et utvalg av musikk og bilder for å illustrere vår livsform. Arbeidet ble ledet av den visjonære vitenskapsmannen Carl Sagan som døde i 1996. Platen inneholder en samling av lyd og bilder av mennesker i alle mulige sosiale situasjoner og aktiviteter. Men selv om den menneskelige anatomi er en av de viktigste temaene, er det verken bilde av nakne kropper eller av en mann og kvinne sammen. NASA sensurerte begge deler etter påtrykk fra konservative amerikanere. Det var heller ingen referanser til krig, vold eller død.
I dokumentaren blir prosjektets deltakere intervjuet, blant dem musikkjournalisten Tim Ferris som ble spurt om å velge de 27 viktigste musikkstykkene noensinne. Vi får høre et fantastisk "soundtrack" med Bach, Chuck Berrys "Johnny B. Goode" og mange flere. På platen kan vi også høre Carl Sagans sønn si: "Hallo fra barna på planeten Jorden" - og selvfølgelig et kyss.
Sjansene for at et av romskipene skulle komme fram til en bebodd planet er så godt som umulig, men selv om dette skulle skje, ville planeten Jorden ha sluttet å eksistere innen den tid. Og således er ikke Voyagers gullforgylte plate bare en hilsen til utenomjordisk liv, men også den siste resten av oss - et speil av menneskeheten.
Den poetiske dokumentaren viser et avslørende og rørende bilde av menneskeheten generelt, og av skaperne bak budskapet spesielt.
Amerikansk dokumentar
Originaltittel: "The Kiss That Would Last A Billion Years"